Flammene fortaerer.

Lukten din henger fortsatt igjenn i hettegenseren min etter sist gang du brukte den.
Det er en lukt som minner meg om alt som er godt i verden, roser, sjokolade og varme sommerdager nede ved sjøkanten.
Men mest av alt minner den meg om deg.
Det er derfor jeg kvitter meg med den, lar flammene fortære den så kanskje jeg kan glemme.
Glemme deg, glemme oss.
Jeg tar et siste dypt drag, kjenner hvordan lukten varmer, gjør meg lykkelig og alt blir bra før jeg med ett sukk og vissheten om att det aldri kan bli slik lenger kaster den inn i flammene.
Flammene fortærer,
flammene brenner.
Fjerner beviser,
så kanskje jeg glemmer.